Overklasserasismen

Med framveksten av miljøer på ytre høyre de senere årene, har det blitt mye diskusjon rundt årsakene til rasisme.

Sentrumsorienterte antirasister mener gjerne at ideen om en sammenheng mellom økonomiske ulikheter og framveksten av rasisme er et blindspor. I boken «Hvorfor ytre høyre vinner debatten» skriver for eksempel Eivind Trædal at «den kanskje mest populære [ ...] analysen er at ytre høyres vekst skyldes økende økonomisk utrygghet. [ ...] overraskende nok er det ikke lett å finne grunnlag for denne teorien i forskningen.»

At det ikke er slik at folk med relativt dårligere råd blir rasister er jeg helt enig i, men analysen blir likevel litt for enkel. Det er ikke tilfeldig at fascismen vokste fram på 1930-tallet, og begynner å røre på seg på nytt nå etter den største økonomiske krisa siden da.

Forskning viser at sosiale ulikheter har en lang rekke negative effekter på et samfunn, deriblant mindre gjensidig tillit og opplevd trygghet. Dette rammer også overklassen. For rasisme har i stor grad vært et overklassefenomen, som har legitimert en privilegert posisjon. En studie fra 2017 (Kunst, Fischer, Sidanius og Thomsen), med data om 45.000 mennesker fra 27 land, bekrefter nettopp dette: Jo større ulikheter, jo større er motivasjonen hos de privilegerte til å forsvare posisjonen sin og opprettholde sosiale hierarkier. Samme studie, i en del som bygger på data fra 30 amerikanske delstater, viser at høy ulikhet gjør de mest privilegerte etniske eller sosiale gruppene mer villige til å diskriminere og forfølge innvandrere. Økonomiske kriser og økende sosial ulikhet skaper altså økt rasisme – men primært hos de rikeste og mektigste. Disse har også større mulighet til å spre sitt syn – si, for eksempel, ved å finansiere høyreradikale blogger som driver hetskampanjer mot meningsmotstandere.

Det er ikke tilfeldig at fascismen vokste fram på 1930-tallet

Allianser mellom autoritære bevegelser og den økonomiske overklassen er også et fenomen vi kjenner igjen fra den klassiske fascismen. Hitler ble som kjent hestehandlet til rikskanslerembetet etter en avtale med de konservative etter en oppfordring til president Hindenburg fra 20 ledende tyske industriherrer. Nazipartiet slet med finansene, men kunne heldigvis fortsatt stole på tysk overklasse: På et hemmelig møte hos Göring 20. februar 1933, hvor Hitler blant annet slo fast at «privat virksomhet ikke kan opprettholdes under demokratiet», samlet han inn over to millioner riksmark fra storkapitalister og bedrifter. Flere historiske eksempler på dette er enkle å finne, enten man ser til Pinochets diktatur i Chile eller europeisk kolonialisme.

Spres rasistiske verdensbilder fortsatt i dag? Om vi snakker om systematiske skjevframstillinger med bakgrunn i etnisitet og religion, gjør de dessverre det. En analyse Retriever gjorde for Fritt Ord i 2016 viser at det var flere medieoppslag om islam og muslimer enn om både krigen i Syria, kommunereformen, presidentvalgkampen i USA og OL i Rio. Islam omtales ti ganger så ofte som kristendom, og hovedsakelig med et problemfokus. En amerikansk studie fra 2018 viste at terrorangrep med muslimske gjerningsmenn får 357 prosent større dekning i mediene.

Med sosiale ulikheter er det motsatt. Undersøkelser både fra USA og Norge viser at folk flest tror de økonomiske ulikhetene er mye mindre enn de er. Resultatet blir en panisk stemning rundt innvandring og kultur, og ubekymrethet rundt økende ulikhet, som igjen kan fyre opp fremmedfrykten. Det bør være en åpenbar jobb for den politiske venstresiden å motarbeide denne utviklingen. Vi må aldri akseptere å spille kampen på motstanderens banehalvdel.

Publisert i Klassekampen 23. juli 2019.